Velkommen til

Rasestandard

​

Gruppe: 2

FCIs rasenummer: 62

Opprinnelsesland: Sveits

 

Helhetsinntrykk

Det finnes to varianter av sankt bernhardshunden: korthåret (stockhaar) og langhåret. Begge variantene er av betydelig størrelse og med et imponerende helhetsinntrykk. De har en harmonisk, kraftig, stram og muskuløs kropp med et imponerende hode og oppmerksomt uttrykk.

​

Viktige proporsjoner

Mankehøyde: kroppslengde (målt fra skulderledd til sittebensknuten) = 9:10.

 

Ønskede proporsjoner mellom skulderhøyde og brystdybde sees av følgende skisse:

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

​Hodets totale lengde litt mer enn 1/3 av mankehøyden.

 

Snutedybde (målt ved snuteansatsen):snutelengde = nesten 2 : 1.

 

Snutepartiet litt lengre en 1/3 av hodelengden.

​

Atferd/temperament

Vennlig vesen, rolig til livlig temperament, vaktsom.

​

Hode

Kraftig, imponerende og meget uttrykksfullt.

​

​Skalle

Kraftig og bred, sett i profil og forfra lett velvet. Når oppmerksom danner øreanatsen og skalletoppen en rett linje som fra siden går over i en myk runding til de kraftig utviklede høye kinnpartiene; fallende bratt mot snutepartiet.
Nakkeknølen kun moderat markert, de øverste øyenbrynsbuer sterkt utviklet. Pannefuren, som begynner ved stoppen, fortsetter til midten av skallepartiet. Pannehuden danner lette rynker over øynene som blir tettere mot pannefuren. Når hunden er oppmerksom er de moderat synlige, for øvrig ikke påfallende.

​

Stopp

Meget utpreget.

​

Ansiktsregion

Nesebrusk: Sort. Bred og kantet med godt åpne nesebor.

 

Snuteparti: Regelmessig bredt. Rett neserygg med lett lengdefure.

 

Lepper: Sorte lepperender. Overkjevens lepper kraftig utviklet, faste og ikke for overhengende, og danner fram mot nesen en bred  bue. Synlige munnviker.

​

Kjeve/tenner: Kraftige, brede og like lange kjever. Godt utviklet regelmessig sakse- eller tangbitt. Omvendt saksebitt er tillatt. Komplett tannsett. Manglende P1 og M3 tolereres.

​

Øyne: Middels store, mørk brune til nøttebrune, moderat dyptliggende med et vennlig uttrykk. Øyelokksrendene fullstendig pigmenterte. Naturlig fast øyelokksavslutning tilstrebes; en liten fold med lite synlig blinkhinne ved nedre øyelokk og liten fold ved øvre øyelokk er tillatt.

​

Ører: Middels store, høyt og bredt ansatt. Ørebrusken kraftig utviklet. Smidige ørelapper, trekantede med avrundet spiss. Den bakerste kant lett utstående, mens den forreste ligger inn til kinnet.

​

Hals

Kraftig og tilstrekkelig lang, moderat løs strupe- og halshud.

​

Forlemmer

Helhetsinntrykk: Sett forfra rette og parallelle. Moderat bred forbensstilling.

​

Skulder: Skråstilt, muskuløs og godt tilliggende.

​

Overarm: Lengre enn skulderbladet. Vinkelen mellom skulderbladet og overarmen må ikke være for åpen.

​

Albue: Tilliggende

​

Underarm: Rett, kraftig benstamme, tørr muskulatur.

​

Mellomhånd: Sett forfra stilt loddrett, sett fra siden lett skråstilt.

​

Poter: Brede, godt sluttede med kraftige og godt hvelvede tær.

​

Kropp

Imponerende og kraftig helhetsinntrykk, harmonisk og muskuløs.

​

Overlinje: Godt utpreget manke, rett overlinje fra manke til lend.

​

Rygg: Bred, kraftig og fast.

​

Kryss: Lett avfallende, som går harmonisk over i haleroten.

​

Bryst: Moderat dyp brystkasse med godt buede ribben, men ikke tønneformet. Ikke dypere enn til albuene.

​

Underlinje: Lett opptrukket buk.

​

Hale

Bred og kraftig ansats. Halen lang og tung, siste halevirvel rekker minst til haseleddet. I ro bæres halen rett nedhengende eller med den nederste tredjedelen krummet lett oppover. Er hunden opphisset, bæres halen høyere.

​

Baklemmer

Helhetsinntrykk: Moderat vinklede og muskuløse, sett bakfra parallelle, ikke trang benstilling.

​

Lår: Kraftige, muskuløse og brede.

​

Knær: Godt vinklet, verken dreid ut- eller innover.

​

Underlår: Skråstilte og temmelig lange.

​

Haser: Lett vinklete og faste.

​

Mellomfot: Sett bakfra rette og parallelle.

​

Poter: Brede, godt sluttede med kraftige og sterkt hvelvede tær. Sporer tolereres såfremt de ikke hindrer bevegelsesforløpet.

​

Bevegelser

Harmoniske og lange bevegelser med godt fraspark av bakbena, ryggen forblir stabil og stram. For- og bakpoter føres rettlinjet framover.

​

Pels

Korthåret: Tette dekkhår, glatte, tilliggende og grove. Rikelig med underull. Lårene har moderate bukser, og halen er tett behåret.

​

Langhåret: Middels lange, rette dekkhår med rikelig underull. Ansikt og ører korthåret, over krysset og krysset er pelsen for det meste noe bølget. Faner på forbena, kraftige bukser på
lårene. Busket hale.

​

Farge

Hvit grunnfarge med mindre eller større rødbrune flekker til gjennomgående rødbrun sadel over ryggen og sidene. Brudt sadel (hvor den hvite farge bryter gjennom) er også korrekt. Tigret rødbrunt er tillatt. Brungult tolereres. Mørke kanter på hodets avtegninger er ønskelig. En antydning av sort på kroppen tolereres.

 

Avtegninger: Bliss, snutebånd, nakkeflekk, bryst, poter og halespiss skal være hvite.

 

Ønskete tegninger: Hvit krage og symmetrisk mørk maske.

​

Størrelse og vekt

Hannhunder: min. 70 cm, maks. 90 cm
Tisper: min. 65 cm, maks. 80 cm

 

Hunder som overskrider maksimumshøyden skal ikke bli trukket i bedømmelsen såfremt helhetsinntrykket virker harmonisk, og at de oppviser korrekte bevegelser.

​

Feil

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

​

Feil regnes som følgende:

• Manglende kjønnspreg

• Uharmonisk helhetsinntrykk

• For korte ben i forhold til størrelsen

• Sterke rynkedannelser på hode og hals

• For kort eller for lang snute

• Utoverhengende lepper over underkjeven

• Lett underbitt. Små tenner (spesielt fortenner)

• Manglende tenner bortsett fra P1 og M3.

• Lyse øyne

• Ikke stramme nok øyelokksrender

• Svai rygg, karpelend

• Overbygget eller sterkt avfallende kryss

• Hale som bæres rullet over ryggen

• Krumme etter sterkt utoverdreide forben

• Steile, hjulbente eller kuhasete bakben

• Dårlige bevegelser

• Kruset pels

• Ufullstendig eller manglende pigmentering av nesebrusk rundt nesen, av leppene og rundt øyelokkene

• Feilaktig brunfarge, f.eks. rødbrunt stenk i det hvite

​

Diskvalifiserende feil

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

​

Diskvalifiserende feil regnes som følgende:

• Overbitt, stort underbitt

• Fullstendig hvit eller fullstendig rødbrun farge

• Annen farge enn angitt

• Blå øyne, glassøyne

• Ektropium, entropium

• Mankehøyde under minstehøyden

• Skyhet

​

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

 

Norsk Kennel Klub, 11. oktober 2004

​

Standard for sankt bernhardshund kan finnes i sin helhet her.​​

​

WUSB's spesifikasjoner

​

World Union of Saint Bernard Clubs' (WUSB) rasekompendie er utviklet i utdanningsøyemed for å bistå dommere i deres vurderinger ved bedømming av rasen.

Det er gjennomgått og godkjent av WUSB's oppdretter-dommere, etter avtale med den sveitsiske sankt bernhardsklubben og sveitsisk kennel klubb (SCS), som er ansvarlige for standarden.

Selv om rasen ikke lenger benyttes som lavinehund, er den opprinnelig en brukshund og bør forbli det. Dette er en viktig å ha i bakhodet, både ved avl og bedømming opp mot standard.

Typeavvik skyldes normalt sett mistolkning av standard, som igjen fører til endring i det opprinnelige eksteriøret som FCI har lagt føringer for.
 

Tilbakevendende feil som oppstår er ofte:

• For tunge hunder med klumpete utseende

• Proporsjoner som ikke samsvarer med standarden - dette gjelder særlig hunder med for korte lemmer, noe som medfører begrenset egnethet som fjellarbeidshund

• For lavt tyngdepunkt

• Uheldig utforming av skjelettet og av lengden på frem- og/eller bakbein

• Altfor uttalte vinkler

• Endring av skallen som medfører forsvinning av pannefuren

 

Sankt bernhardshunden er ikke en tjukk eller tung hund, men den skal være stor, kraftig og "edel" av utseende.

Rasen er verken den tyngste varianten av gigantrasene, et "plysjleketøy" eller en "rød og hvit" new foundlandshund.

 

Hver enkel hunderase har sin opprinnelige funksjon og bruksområde, noe vi må respektere.

Raser vil naturlig nok utvikle seg over tid, men det er vår plikt som oppdrettere og dommere å
kjenne til de grunnleggende trekkene for å holde den generelle rasetypen på rett spor.
 

Tekst hentet og oversatt fra vedlagt rasekompendie.

​